En koranskole for barna

English united-states-32

Jeg har hatt en helt fantastisk dag. Da jeg kom tilbake til hjembyen min var jeg bekymret for at jeg ikke skulle finne noen andre muslimer å be sammen med, eller å snakke om det nye livet mitt som muslim, men jeg hadde ingen grunn til å bekymre meg. Det er andre muslimer her og det er til og med en moske hvor vi kan samles! Hver fredag er det felles bønn og i helgene (lørdager og søndager) kommer barna til moskeen for å lære om religionen og koranen. I dag laget vi et selskap for å feire alt barna har lært. Foreldrene og resten av samfunnet ble invitert, og barna fikk vist frem noe av det de har lært. Det ble servert kaker, samosa, brus og kaffe. Det var til og med gaver for barna.

Det jeg likte aller best, var å møte alle menneskene. Det var kvinner fra hele verden og jeg elsket å få snakke med dem, høre historiene deres, og lære om hvor de kom fra og hvordan de kom hit til den lille hjembyen min. Da jeg fortalte dem om hvordan jeg ble muslim syntes alle det var skikkelig stas og de ønsket meg velkommen både til Islam og til samfunnet. Det var helt utrolig og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med disse menneskene. Jeg er ikke redd for å være helt alene lengre. Jeg vet at alt kommer til å gå bra, uansett hvor jeg er i verden. Jeg tror virkelig at Allah svarte på bønnene mine om å gjøre det lett for meg å komme hjem igjen.

 

Takk for at du leser bloggen min. Du kan sende meg en epost (gjennom kontaktskjemaet her) eller legg igjen en kommentar under denne posten. Jeg svarer gjerne på spørsmål.

 

A Quran School for the Children

Norsknorway-32

Today has been the most wonderful day. When I came back to my hometown, I was worried that I would not find any Muslims to pray with and talk to about my new life as a Muslim. But I had no reason to be worried. There are other Muslims here, and we even have a mosque/masjid to gather in. Every Friday, there is Jummah+prayer and on the weekends (Saturday and Sundays) the children come to the masjid to learn about the religion and learn to read the Quran. Today, as a way to celebrate the children’s learning, we threw a party. The parents and the rest of the community had been invited, and the children got to show some of what they had learned. There were cakes, samosas, coffee, soda, and even gifts for the kids.

However, the most amazing part to me was to meet all the people. There were women from all over the world and I loved talking to them, hearing their stories, learning where they are from and how they all ended up in my little hometown. When I told them how I came to be Muslim, they were all so happy and welcomed me, to Islam and to the community. It was amazing and I cannot wait to get to know these people better. I am not afraid of being alone anymore. I know that I will be okay, no matter where I go in this world. I truly believe Allah answered my prayers about making it easy for me to come back home.

 

Thank you for reading my blog. You are welcome to send me an email (using the contact form) or leave a comment underneath this post. I am happy to answer any questions.

How I became a Muslim (Part 1)

Norsknorway-32

It is late at night here, and I am currently sitting with my laptop, looking up a few things and jumping from one link to another. I am in Northern-Norway, and tonight it will not get completely dark outside. When I look out the window, I can still see the dark blue in the sky. Sunset was at 10 pm this evening, and in a few short weeks, the sun will not set at all. Though I am tired, I am waiting for the next prayer time to begin, so that I can pray and then go to sleep. Now that the late-night prayer (isha) and the dawn prayer (fajr) are so close to each other, I find it easier to just stay awake between the two prayers.

It has been a strange few months, and I have not been able to blog consistently like I hoped for. I finished my bachelor’s degree in the United States last May, and at the beginning of this year, I decided to move home until I start my master’s degree. I was nervous about coming home, and I dreaded it a little as I knew that it would be different. I moved to the US three and a half years ago, and I only visited home once since then. My family and my friends here has gotten used to living a life without me while I had gotten used to my own routines and separate life in the US.

I also converted to Islam since the last time I saw my family. May 28, 2016, to be exact. Though it came as a shock to my family, it had been a gradual development for me.

When I left Norway, I had never met anyone who was Muslim. My only exposure to the religion had been through media and a couple of classes that talked briefly about all the main religions of the world. In other words, I knew nothing about Islam. I met a Muslim woman in one of my classes, and I got really curious. I had heard they could not make any independent decisions and that they could easily get offended, so I figured I had to be very careful in my approach to this woman. We ended up in the same group, and upon getting her phone number I realized I had no idea how to talk to her. I was more nervous about sending her a simple text than I had been to talk to my crush in middle school! When I eventually managed to find the courage to talk to her and meet her for coffee, I was pleasantly surprised. She was the nicest woman, and we even had many things in common. We shared a love for our families. We spent much time together going shopping, going to the movies, or getting lunch together. I felt brave when I finally asked her about the way she dressed (hijab) and why she did not eat certain meats such as pepperoni on the pizza. I was intrigued and my friend was not offended by my questions at all.

I continued to ask a few questions now and then, but most of the time I did not think much about Islam or Muslims. After leaving Christianity a few years earlier, I had sworn not to have anything to do with religion ever again and though I was a little curious about how Muslims could live the way they do, I left it at that for a while.

Hvordan jeg ble Muslim (del 1)

Englishunited-states-32

Det er sent på natten her og jeg sitter med PC-en på fanget og klikker meg fra den ene til den andre linken. Jeg er i Nord-Norge og i natt blir det ikke helt mørkt ute. Når jeg ser ut av vinduet kan jeg enda glimte den mørkeblå himmelen. Sola gikk den klokka 10 og om noen få uker vil ikke sola gå ned i det hele tatt. Selv om jeg er trøtt, venter jeg på at den neste bønnetiden skal starte så jeg kan be før jeg går å legger meg. Nå som nattebønnen og daggry bønnen er så nærme hverandre synes jeg det er enklere å bare holde meg våken i mellom bønnene.

Det har vært et par uvanlige måneder og jeg har ikke klart å blogge like ofte som jeg hadde håpet på. Jeg fullførte bachelorgraden i USA i mai i fjor, og i begynnelsen av året bestemte jeg meg for å flytte hjem frem til jeg begynner på masterstudiet. Jeg var nervøs for å komme hjem og jeg gruet meg litt fordi alt ville være så annerledes enn det hadde vært. Jeg flyttet jo til USA for tre og et halvt år siden og hadde bare vært på besøk hjemme en gang siden den tid. Familien min og alle vennene mine hjemme var nok vant til å ikke ha meg der, mens jeg hadde blitt så vant til mine egne rutiner og livet mitt i USA.

Jeg konverte også til Islam siden sist gang jeg så familien min. Den 28. mai 2016. Selv om det kom som et sjokk for familien min, hadde det vært en ganske gradvis forandring for meg.

Da jeg forlot Norge hadde jeg aldri møtt noen som var Muslim. Alt jeg visste om religionen hadde kommet fra mediene og et par fag der det ble snakket kort om alle hovedreligionene i verden. Med andre ord visste jeg ingenting om Islam. Jeg møtte en Muslimsk kvinne i en av forelesningene mine og jeg ble veldig nysgjerrig. Jeg hadde jo hørt at de ikke fikk ta selvstendige avgjørelser og at de kunne bli lett fornærmet, så jeg bestemte meg for å trå forsiktig. Vi kom på samme gruppe og da jeg fikk telefonnummeret hennes, fant jeg ut at jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle snakke med henne. Jeg var mer nervøs for å sende henne en tekstmelding en jeg hadde vært for å snakke med den jeg var forelska i på ungdomstrinnet! Når jeg tilslutt fikk motet meg opp til å snakke med henne og treffes for en kopp kaffe, ble jeg gledelig overrasket. Hun var utrolig vennlig og vi hadde massevis til felles. Vi var begge veldig glad i familiene våre. Vi begynte å bruke mye tid sammen hvor vi shoppet, så på filmer eller hadde lunsj sammen. Jeg følte meg skikkelig modig da jeg endelig spurte henne om hvorfor hun kledde seg slik (med hijab) og hvorfor hun ikke spiste all slags kjøtt sånn som pepperoni på pizzaen. Jeg var overrasket og den nye venninnen min var ikke fornærmet av spørsmålene mine i det hele tatt.

Jeg fortsatte å spørre noen spørsmål her og der, men for det meste tenkte jeg verken på Islam eller Muslimer. Etter at jeg forlot kristendommen noen år tidligere hadde jeg bestemt meg for å ikke ha noe som helst å gjøre med religioner, og selv om jeg var litt nysgjerrig på hvordan Muslimene kunne leve på det viset lot jeg det bare ligge.