Hvordan jeg ble Muslim (del 1)

Englishunited-states-32

Det er sent på natten her og jeg sitter med PC-en på fanget og klikker meg fra den ene til den andre linken. Jeg er i Nord-Norge og i natt blir det ikke helt mørkt ute. Når jeg ser ut av vinduet kan jeg enda glimte den mørkeblå himmelen. Sola gikk den klokka 10 og om noen få uker vil ikke sola gå ned i det hele tatt. Selv om jeg er trøtt, venter jeg på at den neste bønnetiden skal starte så jeg kan be før jeg går å legger meg. Nå som nattebønnen og daggry bønnen er så nærme hverandre synes jeg det er enklere å bare holde meg våken i mellom bønnene.

Det har vært et par uvanlige måneder og jeg har ikke klart å blogge like ofte som jeg hadde håpet på. Jeg fullførte bachelorgraden i USA i mai i fjor, og i begynnelsen av året bestemte jeg meg for å flytte hjem frem til jeg begynner på masterstudiet. Jeg var nervøs for å komme hjem og jeg gruet meg litt fordi alt ville være så annerledes enn det hadde vært. Jeg flyttet jo til USA for tre og et halvt år siden og hadde bare vært på besøk hjemme en gang siden den tid. Familien min og alle vennene mine hjemme var nok vant til å ikke ha meg der, mens jeg hadde blitt så vant til mine egne rutiner og livet mitt i USA.

Jeg konverte også til Islam siden sist gang jeg så familien min. Den 28. mai 2016. Selv om det kom som et sjokk for familien min, hadde det vært en ganske gradvis forandring for meg.

Da jeg forlot Norge hadde jeg aldri møtt noen som var Muslim. Alt jeg visste om religionen hadde kommet fra mediene og et par fag der det ble snakket kort om alle hovedreligionene i verden. Med andre ord visste jeg ingenting om Islam. Jeg møtte en Muslimsk kvinne i en av forelesningene mine og jeg ble veldig nysgjerrig. Jeg hadde jo hørt at de ikke fikk ta selvstendige avgjørelser og at de kunne bli lett fornærmet, så jeg bestemte meg for å trå forsiktig. Vi kom på samme gruppe og da jeg fikk telefonnummeret hennes, fant jeg ut at jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle snakke med henne. Jeg var mer nervøs for å sende henne en tekstmelding en jeg hadde vært for å snakke med den jeg var forelska i på ungdomstrinnet! Når jeg tilslutt fikk motet meg opp til å snakke med henne og treffes for en kopp kaffe, ble jeg gledelig overrasket. Hun var utrolig vennlig og vi hadde massevis til felles. Vi var begge veldig glad i familiene våre. Vi begynte å bruke mye tid sammen hvor vi shoppet, så på filmer eller hadde lunsj sammen. Jeg følte meg skikkelig modig da jeg endelig spurte henne om hvorfor hun kledde seg slik (med hijab) og hvorfor hun ikke spiste all slags kjøtt sånn som pepperoni på pizzaen. Jeg var overrasket og den nye venninnen min var ikke fornærmet av spørsmålene mine i det hele tatt.

Jeg fortsatte å spørre noen spørsmål her og der, men for det meste tenkte jeg verken på Islam eller Muslimer. Etter at jeg forlot kristendommen noen år tidligere hadde jeg bestemt meg for å ikke ha noe som helst å gjøre med religioner, og selv om jeg var litt nysgjerrig på hvordan Muslimene kunne leve på det viset lot jeg det bare ligge.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s